Roald Vabo i 2003 og i 2015
24.06.2021
Medarbeidere

Roald Vabo, grunnleggeren for kvalitetsarbeidet i Caverion, starter pensjonisttilværelsen etter 49 år i samme selskap

Den 1. juli starter pensjonisttilværelsen for Roald Vabo. Gårdsgutten fra vest for Kristiansand har i over 30 år balansert gårdsarbeid, familieliv og utallige kontorstillinger med mye reising. Med utdannelse som elektromontør, tekniker og økonom, har Roald Vabo tatt ansvar i mange roller i Caverion. Å oppsummere Roalds arbeidslivshistorie i én artikkel går ikke, men her har du et lite innblikk i noen av historiene fra over et 49 år langt arbeidsliv i Caverion.

Roald Vabo, kvalitetssjefen i Project Management Office (PMO), har brukt mye papir gjennom arbeidslivet sitt, og like før han starter som pensjonist har han oppnådd en milepæl:

-Siden koronaen inntraff, har jeg knapt vært inne på kontoret. Og nå har jeg endelig klart å arbeide totalt papirløst, ler Roald.

Elektriker og prosjektleder i maritim sektor

Roald startet i 1972 som elektrolærling i Caverion, som den gang het Asea Per Kure i Kristiansand. Han ble elektromontør i '75, og i 1980 sluttet han for å ta mer utdanning. Du fikk ikke permisjon fra jobb den gangen, slik som du kan få i dag.

I 1982 kom han tilbake til Asea Per Kure. Det maritime forretningsområdet var stort i Kristiansand den gangen. Roald arbeidet som planlegger og hadde ansvar for økonomioppfølging på noen større offshore moduler på de to verftene som lå i Kristiansand. Og han husker godt det første prosjektet han hadde prosjektlederansvar for, det var to store Ekkofisk 2/4K-moduler i 1984.

-Vi var 11 funksjonærer og 110 ute som jobbet på dette prosjektet i to år. Det skulle skvises ut mer olje ved å injisere vann, og vi skulle installere elektro og instrumenteringen på to store moduler for å få dette til.

-Det var ikke akkurat norske standardkontrakter den gang. Det lå nok både større risiko og større muligheter i dem. Husker spesielt at vi gjorde et scoop i forhandlingene om kostnadsdekning for administrasjon av alle endringene som haglet inn. Det gjorde at prosjektet leverte et «all time high»-prosjektbidrag, sier Roald.

Starten på digitaliseringen

På samme tid kom også et nytt verktøy – datamaskinen. Den tok de i bruk på prosjektene. Det var IBM-maskin med 64k internminne, buede små skjermer med grønn tekst, en matriseskriver og en myk floppy-disk, men ingen harddisk. Den gangen kostet en slik pakke alene rundt 60.000 kr.

-Vi prosjektledere kjørte regnearket Lotus 123 på maskinene, det samme som i Excel i dag, bare ikke så fancy. Vi brukte maskinen til flere oppgaver, også til å følge opp jobbpakkene. Når vi hver fredag hadde lagt inn fremdrift på alle jobber, og timene vi hadde brukt så trykket vi på en knapp som het «Calc». Så tok vi oss en røyk, mens maskinen kvernet og vi ventet på at resultatet kom for å kunne fakturere kunden, ler Roald.

Men fakturaen gikk ikke direkte ut til kunden med en gang. Den ble først tatt ut på en disk, og deretter sendt per post til hovedkontoret på Hasle i Oslo. Der måtte de manuelt overføre informasjonen i et annet system, før faktura kunne produseres og sendes ut med posten til kunden.

Fusjonen i 1988

Roald jobbet med kalkulasjon av prosjekter i Kristiansand, bla. det nye sentralsykehuset, frem til 1988 da ASEA og Brown Boveri fusjonerte til ABB. Da ble han økonomisjef for avdelingene i Agder, Rogaland og Møre og Romsdal. Og våren 1991 ble han avdelingssjef for Arendal, Grimstad og Kristiansand.

-Avdelingene hadde vært gjennom noen turbulente år med dårlig ledelse og ditto uavklart strategi og elendige resultater. Så det krevde en stor jobb for å bygge samhold, tillit og god kultur på avdelingene, sier Roald.

Det var svært få jobber å få på denne tiden, og mange var glade for å faktisk ha en jobb å gå til – og det var på mange måter til hjelp i alle endringen de måtte gjennom, ifølge Roald.

Fra maritim sektor til installasjonsselskap på land

-Vi var jo mest et on- offshore-selskap, men ble plassert i EB Installasjon (red.anm. tidligere Elektrisk Bureau) som ABB kjøpte opp i 1991 og senere ble til ABB Installasjon. Det vi hadde drevet med skulle vi ikke jobbe med lengre. Strategien var å bli et installasjonsselskap. Det å gå fra maritim sektor til prosjekter og service på land, var selvfølgelig en utfordring. I løpet av de 5 årene jeg ledet avdelingen nådde vi det målet. Jeg hadde en fantastisk stab som jeg tok godt vare på, et «dreamteam» og i tillegg til en strategisk helomvending hadde vi kun én måned med røde tall, husker Roald.

-Jeg hadde ikke råd til å ta med staben på byen ved årsavslutning, men vi ble som en familie under perioden, og derfor inviterte jeg dem hjem hos meg. Det er nok perioden som avdelingssjef, eller disponent som det het, som var den mest intense, men beste. Perioden lærte meg stor respekt for dem som tar lederansvar og takler personal- og resultatansvar i gode og dårlige tider, sier Roald.

Starten på TQM og sertifiseringene vi har i dag

-I 1996 ble jeg kontaktet av Kjell Stamnes (tidl. adm. direktør) i Oslo, og ville at jeg skulle jobbe med kvalitet og HMS. Kvalitet fordi det trengtes, og HMS fordi søkelyset på det ble sterkere og sterkere. Først på arbeidsmiljø, deretter utemiljø. Stamnes ville ha folk på track, så jeg startet med å lage ei prosjektstyringshåndbok som ble distribuert i papirformat til alle 60 avdelinger. Så reiste jeg rundt på revisjoner, og rapporterte til Stamnes. Han leste hvert ord, tror jeg, og fulgte opp de avvik jeg hadde avdekket på en hyggelig, men konsekvent måte. Han ga seg ikke før ting var på plass, og det ga resultater, forteller Roald.

For å forenkle og få til en bedre håndtering av dokumenter, maler og sjekklister, dro Roald til Skien og kjøpte hyllevaren TQM av en gründer som hadde jobbet i Norsk Data, og hadde sett rom for en applikasjon for styrende dokumentasjon. Det var ikke mulig å spesialtilpasse TQM til Caverions behov, med mindre gründeren mente at endringen ville være nyttig for alle kundene sine.

-Det var kanskje litt firkantet, men erfaringen er vel at vi aldri har hatt en applikasjon i så mange år, og med så lite feil, konkluderer Roald.

I 2001 fusjonerte ABB Installasjon og ABB Miljø til ABB Building Systems. Da var 9001-sertifiseringen på plass i noen avdelinger, men nå skulle vi først miljøsertifiseres etter 14001. Det var den gangen da Gro Harlem Bruntland var i Rio og undertegnet på bærekraftsmålene. Caverion ble 14001-sertifisert, og når det var på plass startet Roald arbeidet med å få selskapet sertifisert på arbeidsmiljø – 18001.

- Det var ei ganske heftig tid. Jeg var kontaktpunkt mot konsernet for 14001, men vår divisjon hadde egen agenda for å bli sertifisert på 18001 og fullt ut på 9001 i tillegg. Det Norske Veritas besøkte de fleste avdelinger i løpet av sertifiseringsprosessen. Da hadde vi 60 avdelinger som skulle sertifiseres, og det var ikke enkelt å overbevise alle om nytten av slikt, husker Roald.

-Miljøsertifiseringen var ny for oss, men når det gjaldt kvalitet og arbeidsmiljø jobbet vi langt på vei etter sertifiserbare systemer. Den monumentale endringen var da som nå, å faktisk gjøre det vi sa at vi skulle gjøre, forteller Roald.

Arbeidsmiljøsertifiseringen hadde mye å si

Vi lagde slagord for å bedre arbeidsmiljøet, og jeg husker at vi foreslo «Arbeidsmiljø er vårt ansvar». På en fin plakat. Men det var ikke den gang adm. Direktør, Arne Malonæs, helt fornøyd med. Han sa: «Arbeidsmiljø er ditt ansvar». Og slik ble det slagordet vi brukte.

-Da vi startet arbeidet med kampanjene som følge av målene sertifiseringen krevde at vi satte oss, var vår H1-verdi (ulykker med fravær) opp mot 30. Med en så dårlig prestasjon i dag hadde vi blitt diskvalifisert fra ethvert seriøst prosjekt. Siden 2002 har Caverion vært OHSA 18001-sertifisert, i dag heter den ISO 45001, og vårt H1-verdimål er 0 mens vi vaker vel fra 1-5, sier Roald.

I en periode var det et sterkt søkelys på arbeidsmiljø og det å forhindre uhell og ulykker. Og nye KPIer ble satt hele tiden.

-Vi reiste rundt og deltok i møter lokalt. Hver avdeling hadde egen eller felles KS-koordinator og HMS-koordinator, som vi ukentlig hadde samtaler med. Vi lagde kurs for flere målgrupper, også ledere, oftest med gode eksterne foredragsholdere i tillegg til oss selv, sier Roald.

Temaene det gikk på var alt fra å unngå fysiske ulykker til å se og håndtere mobbing. De lagde plakater, blokker og håndbøker, og delte ut pins som det stod «Et bedre miljø med ABB» på, og til slutt fikk Roald innført egen HMS-pris til beste avdeling som fortsatt deles ut hvert år på Ledersamlingen.

Tryggheten i Roald og Caverion som selskap

Fra 2015 tok Tor Atle Gjerde over rollen som kvalitetssjef i Caverion, og veien videre for Roald var inn Prosjektvirksomheten, først CoE (Center of Excellence) så PMO (Project Management Office) og andre prosjekter, som M-files, Antura, GDPR ol.

Roald har vist evne til å sette seg inn i komplekse systemer og se løsninger som passer for selskapet. De siste årene har han vært Kvalitetssjef i PMO for BU Prosjekt, brukt mye tid både som leder og siden sekretær i Risk-komiteen, og nylig deltatt i utviklingen av en ny prosjektprosess gjennom Project Baseline.

-Det er veldig positivt og fullt mulig å finne muligheter internt i dette selskapet, selv om jeg noen ganger følte på at jeg fikk de prosjektene ingen andre ville ha. Sånne som jeg nevnte og som for eksempel da jeg for lenge siden måtte ta intern-prosjektet ved tusenårsskiftet. Masse panikk og foiler og brev og styr, men ingenting gikk galt da vi kunne skrive år 2000, sier Roald.

-Men alt har vært lærerikt, og om det er tøffe prosjekter og tidsfrister lærer en seg over tid å fange opp det vesentlige, og håndtere det så godt som mulig for selskapet. For meg har Caverion vært et trygt sted å arbeide, til tross for oppturer og nedturer, og mange navneskifter, har det vært kontinuitet. Jeg har følt det trygt å arbeide i en bedrift hvor ting er på stell, etikken er høy og lønna kommer regelmessig. Da tenker jeg du både kan og bør ta utfordringer, sier Roald.

-Og tenk på hvor mange mennesker vi er, og hvor mange mennesker jeg har blitt kjent med på tvers av landegrenser og innad i landet, sier Roald.

Nye prosjekter – med familien

Roald har alltid ønsket seg en gravemaskin, en selvfølgelighet på en gård ifølge han selv. Og for tre år siden kjøpte han seg nettopp en gravemaskin.

-Jeg brukte pengene som kom fra konas arv – slå den! Men den har knapt blitt brukt, og jeg er en elendig gravemaskinfører. Alt går bra, men jeg får knapt noe oppi skuffa. Så det er egentlig sønnene som har hatt masse nytte av den. Men jeg har ikke gitt opp, sier Roald.

Nå har en av sønnene tatt over gården og begynt med sauer i stedet for okser. Så nå skal Roald bistå litt der og bruke tid på barn og barnebarn. Samtidig må han ta fatt i nye ting for at ikke sønnene skal bli bedre enn han selv i alt.

-Jeg har ikke skrudd på 30 år, og de tre sønnene som først startet som håndverkere har tatt innersvingen på meg i elektroarbeid og snekring. Men i muring og malerarbeid har de ikke tatt meg enda, så jeg må alltid finne noe nytt å ta fatt i for å beholde posisjonen i familien, ler Roald.