Det er over 49 år siden Geir Hugo Hansen startet som praktikant i Brødrene Norwich og gikk kurs ved siden av mens han jobbet slik at han kunne ta fagbrevet i 1975. Han jobbet som elektriker i 25 år før han ble det som het formann den gang, som vi nå kaller prosjektleder.

- Det beste med jobben er å finne gode løsninger slik at kunden blir fornøyd. Jeg har en stor interesse for faget, noe en bør ha med tanke på utviklingen. Det er nok derfor jeg har holdt ut så lenge som jeg har gjort, humrer Geir Hugo.

Han forteller at det er en stor omveltning fra å jobbe med brytere på veggen og noen stikkontakter – av og på og så ferdig, til nå å jobbe med styring og smart-løsninger.

- Utviklingen gjør at en må oppdatere seg hele tiden, eller så blir man akterutseilt fullstendig. Så det krever at en evner å sette seg inn i ting, og derfor har det vært på mange kurs opp gjennom årene, forteller Geir Hugo.

Ferdigstill jobben så får du reise hjem

Med ferskt fagbrev ble det lange dager langt unna hjemmet de første årene for Geir Hugo.

- Mye av jobben Norwich National Elektro hadde var i gruver i Finnmark og reinslakteri i Kautokeino. Bare å kjøre dit tok oss 10-12 timer, så når vi først dro var vi der til vi ble ferdige. Vi var et team som reiste rundt i to-tre år og jobbet alle dager. Det var ikke noe helgefri den gangen, men gjør jobben ferdig så kunne vi reise hjem, mimrer Geir Hugo.

Dryppnese-tang til skrekk og advarsel for andre

For 40 år siden jobbet han med utbyggingen av Harstad sykehus. Geir Hugo hadde med seg en lærling da de skulle montere inn en sikringsskiller på Harstad sykehus som var i full drift etter åpningen. Og der kunne livet til Geir Hugo ha fått en brå vending, men heldigvis gikk det bra.

- Sykehuset var nylig åpnet, og der skulle jeg og en lærling montere inn en sikringsskiller i et strømsatt anlegg på rundt er par hundre ampere. Så skulle lærlingen skru til festet for skilleren. Og jeg skulle holde på mutteren på baksiden. Og rett bak der stod kopperskinnen – med 400 volt. Jeg tok tanga inn på baksiden og der glapp tanga på mutteren og den kom borti kopperskinnen. Da kom det er kraftig smell og jeg husker et voldsomt lysglimt. Jeg fikk hjelp til å komme meg ned på akutten, fordi jeg så nesten ikke. Jeg ble borte fra jobb et par dager før jeg var tilbake i jobb igjen, forteller Geir Hugo.

Den tanga Geir Hugo brukte ble lagt frem på kontoret etterpå for å vise til skrekk og advarsel om hva en ikke skal gjøre, fordi den var bøyd og så ut som en stor «dryppnese».

- Det ble sett på som et hendelig uhell den gangen, og ferdig med det. Det var om å få gjort jobben, ikke ta strømmen for da måtte sykehuset stenge røntgenavdelinga. Fikk en strøm i seg så jobbet man videre, det var jo ingen som dro til legen for observasjon og sjekk. Det var ikke noe som het HMS før i tida, sier Geir Hugo.

Fra formann til prosjektleder

Som formann var man kalkulatør, produksjonsleder og prosjektleder i én rolle som ga en mer nærkontakt med montører enn en gjør som prosjektleder i dag, for nå er det produksjonslederen som tar seg av plassering av folk.

- Vi hadde ingen spesielle program som hjalp oss med å finne riktig pris, så noen ganger måtte en spytte på fingeren for å gi en pris, og med erfaringen i sekken så gikk det jo bra, humrer Geir Hugo.

Da PC kom i 1988 var det rundt en uke med kurs i hvordan bruke en PC. Deretter kunne de gjøre hele prosessen med å skrive og sende tilbud til kunden på egen hånd.

-Det var ei omveltning da PCn kom. En har kommet seg med åra, selv om en må be om hjelp noen ganger. En har jo ikke vokst opp med dette, så det er kjekt å få hjelp, ler Geir Hugo.

Gullklokke og velmedalje

Etter å ha jobbet i 25 år fikk Geir Hugo gullklokke, da het vi ABB. I 2010 fikk han Norges velmedalje for lang og tro tjeneste etter 38 år.

- Jeg har ikke sett hensikten med skifte arbeidsplass når jobben er den samme i andre bedrifter. Jeg har det egentlig bra slik jeg har det, og jeg kommer til å savne gode kollegaer, det er det ingen tvil om, sier Geir Hugo.

Nå er Geir Hugo 67 år og gru-gleder seg til pensjonisttilværelsen.

- Jeg har satt av arbeid til jeg starter pensjonistlivet, for å sitte i ro og tvinne tommeltotter det kan jeg ikke, avslutter Geir Hugo.