På Handelsskolen på Kongsvinger spurte rektor Tallaug om Ann Bente Larsson og tre andre gutter ville dra inn til Oslo for et intervju på Norsk Viftefabrikk i Ole Deviks vei 10. Moren til Ann Bente sa at hun måtte dra, men far var litt tvilende. Hun dro, og fikk jobben som regnskapsmedarbeider i 1974.

- Den gang var alt manuelt arbeid. Jeg husker vi skrev ut fakturaer i seks eksemplarer på en skrivemaskin, med blåpapir mellom. Fakturaene signerte vi selv for hånd, og mine stod det AB Larsson på, forteller Ann Bente.

Innbetalinger ble registrert inn på A4-kort i en stor maskin i kjelleren som bråkte noe voldsomt.

Frykt for å miste jobben da datamaskinen kom

Datamaskinene skulle jo ta over mye av papiret, men i starten ble det opplevd som motsatt, fordi det ble enda mer papir enn tidligere.

- Jeg husker at Knut Larsen, Toten og jeg var redde for at vi mistet jobben når dataen kom. Det startet med hullkortene som kom i retur fra Strømmen Data, som senere ble til metersvis lange papirlister, som vi måtte korrekturlese før vi satte dem i permer, ler Bente.

 

Fra regnskap til tilbudsarbeid i Industridivisjonen

- Jeg begynte å kjede meg litt så da søkte jeg jobb i Industridivisjonen. Og det var gøy! Da var jeg med på å lage Hi-silver-tilbud som skulle ut til mange land i verden. Det var «Skrivestua» som skrev teksten for oss som vi limte inn på A4-ark. Og satte inn bilder og skrev overskrifter til dem. Deretter kopierte vi og satte inn i ringperm før de ble sendt ut til kunden, forteller Bente.

- Jeg husker at da vi skulle lage driftsinstrukser for Orkla industrier på Orkanger, jobbet vi på et lite kontor som ble tapetsert av alle driftsinstrukser, og så hadde jeg reservedelsalg til Raufoss Ammunisjonsfabrikk og Tinfos. Og det var gøy, men så ble jeg gravid igjen, og ei etterlengta jente som kom 7 år etter førstemann. Så da slutta jeg på industridivisjonen, forteller Ann Bente.

Tilbake til regnskap

Etter en liten tid hjemme med minstedattera, ringte regnskapssjefen Holger Windstad til Ann Bente og lurte på om hun ville ha en jobb, som hun takket ja til.

- Da begynte jeg med innbetalinger, kundefordringer, avstemminger og leverandørfakturaer. Det var den gangen vi hadde en del jobb på Aker Brygge. Men så kunne jeg tenke meg noe mer. Så da ble det rapporteringer til Billingstad og hovedkontoret i Sveits, hvor jeg ble sittende med Hanne Skumlien, Hilde Kari Dahl og Holger Windstad. Årsoppgjøret begynte i romjula og vi jobbet døgnet rundt frem godt ut i januar. Datteren min Tone hadde bursdag 5. januar, og hun var ikke gamle jenta når hun kom og sa at hun hatet årsoppgjør, mimrer Ann Bente.

Jessheim-kontoret og HMS-ansvarlig

- Jeg tror jeg har jobbet med alt som angår regnskap. Når ABB Installasjon og Miljø ble slått sammen, kom avdelingssjefen fra Jessheim-kontoret og lurte på om jeg ville jobbe der, siden jeg bodde på Jessheim. Og det tilbudet slo jeg til på, forteller Ann Bente.

- Der gjorde jeg alt mulig, som fakturering, timeregistrering, leverandørfakturaer og diverse innkjøp til avdelingen, og det var veldig gøy. Vi flyttet kontoret tre ganger. Så fikk jeg ansvaret for HMS på avdelingen i tillegg, og jeg fikk til et godt samarbeid med Gro Fløistad som var HMS-sjef den gangen.

- Jeg hadde vernerunder, gjennomgang av servicebiler, og her ble jeg lurt inn i en jobb jeg ikke visste helt hva var. Og jeg skulle jo gjøre alt riktig. Jeg husker jeg fikk satt opp et medisinskap på et lite t-kjøkken, og der la jeg inn en pakke Paracet, men det skulle jeg jo ikke gjort. Så det fikk jeg avvik på, humrer Ann Bente.

Så ble Jessheim-avdelingen delt i Service og Prosjekt, og da ble Ann Bente spurt av Jørn Indgjerdingen om hun ville bli med på prosjekt. Og Ann Bente er jo ikke den som sier nei til noe nytt.

- Så da var jeg høyre hånda til Jørn, og gjorde alt innearbeidet der.

SAP-utrullingen

Prosjekt-avdelingen ble lagt ned, og medarbeiderne fikk tilbud om å jobbe i Oslo. Samtidig skulle Caverion gå over til SAP, og da ble Ann Bente spurt om hun ville bli med på utrullingen for BU Service, og det sa hun ja til.

- Det var jeg, Ørjan Rolnes, Nina Stråbø og Ulrik Dybdahl som drev med testing, og så kom Brita inn etter hvert. Det var slitsomt, men det var gøy. Det er utrolig mye en kan bruke SAP til, men vi vil jo gjerne ha det på vår måte, slik som alle andre selskaper vil. Og en må være ryddig når en bruker det, og SAP er transparent slik at en kan se hvordan ordrene går, forteller Ann Bente.

Etter SAP-utrullingen fikk Ann Bente spørsmål fra Jan Aasvang og Ketil Thorsen om hun kunne tenke seg å bli leder for Fellestjenester i Region Øst. Etter å ha fått tenkt litt på det så sa hun ja. Og siden 2014 har hun ledet og samlet avdelingen Fellestjenester Øst.

- Jeg har hatt et fantastisk team. En stamme som er stabil, og de som var der kunne alt. Det var vel en av de tingene jeg var nøye med, at alle kunne gjøre alt for å ha en sterk avdeling ved ferieavvikling og i tilfelle sykdom. Mange har vært en stund i bedriften, og variable erfaringer som gagnet teamet godt. Det er en selvstendig fin gjeng, forteller Ann Bente.

47 år i Caverion – et helt arbeidsliv

Ann Bente drev med langrenn og orientering som barn, og da Industridivisjonen skulle gå stafett på skifest, tok hun seg helt ut.

- På stafettlaget ga jeg alt for at de andre gutta ikke skulle slå meg, og det klarte jeg.

Det var mye sosialt, enten i regi av bedriften eller at de arrangerte det selv. De startet opp et eget handball-lag i Norsk Viftefabrikk (Vifta). Hvor sju av disse fortsatt holder sammen den dag i dag. Og etter hvert ble det startet et fotball-lag for damene.

- Vi deltok i turneringer på Gol og litt forskjellig. Jeg var leder i en periode for bedriftsidrettslaget på Vifta, og hvert år dro vi til Danmark for å møte Dansk Fläktfabrik til kamp. Da var det handballkamp for damene, og fotballkamp for herrene. De hentet oss på kaia, så spiste vi dansk frokost før kampene startet, og avsluttet med fest på kvelden og hjemreise dagen etter.

- Jeg har hatt det bra og fått lov til å jobbe med mye forskjellig. Og hver gang jeg kjente det stagnerte litt, så spurte jeg litt rundt. Jeg har fått jobbe med så mye forskjellig fra jeg var 17 til jeg ble 65 år. Kollegaene har mye å si, og jeg har hatt fått jobbe med mange gode kollegaer og i mange gode team gjennom årene.

På jobb fant hun også den store kjærligheten i Svein. De to fikk to barn sammen, og skulle reise og nyte pensjonistlivet sammen, men dessverre så er livet noen ganger svært urettferdig. Svein døde brått og uventet bare en måned før Ann Bente skulle gå av med pensjon i oktober.

- Livet ble brått annerledes, og dagene går opp og ned. Er det noe jeg vil si så er det å ikke utsette ting til i morgen, forteller Ann Bente.

Hun er mye i huset hun og Svein bygde i 2008 på Finnskogen, hennes barndomsplass, og er nå i full sving med å lage mat til jul. For de som kjenner Ann Bente så vet de at det sjelden stopper med sju slag til jul. Etter hver jul har hun hatt med baksten som ble til overs med på jobb, og da har det blitt telt helt opp til 17 slag.

- Jeg er kanskje litt gammeldags, så jeg baker som regel mange slag til jul. Så i går lagde jeg sylte, og de tyske skivene skal stekes i dag, så får vi se hvor mange slag jeg har lyst til å lage etter hvert, avslutter Ann Bente.

Det er mange kollegaer som kommer til å savne Ann Bente på jobb. En av dem er hennes leder, Åsta Eide.

– Hun er blid av vesen og en lojal leder som var opptatt av å gi sine medarbeidere stor frihet. Vi kommer til å savne de morsomme historiefortellingene, hennes sprudlende vesen og fine personlighet. Hun er den som minnet oss på å puste med magen, forteller Åsta.