05.01.2021
Lærlingbloggen

Forskjellige måter å få fagbrevet på

Det finnes flere muligheter for å ta fag- eller svennebrev. Den vanligste veien er å gå to år på yrkesfag på videregående skole, og to år som lærling i en bedrift. Deretter går du opp til fag- eller svenneprøven. Men, det finnes også andre muligheter, som praksiskandidat, voksenlærling og lærekandidat. Her en enkel oversikt over forskjellene.

Lærling

Den vanligste måten å ta fag- og svennebrev på, er å gå yrkesfaglig videregående skole (vgs.) i to år, og to år lære i en bedrift. Da søker du lærlingplass i løpet av 2. året på videregående enten gjennom vigo.no eller direkte til den lærebedriften du vil gjennomføre læretiden hos. Etter du har fått lærlingplass vil starten av lærlingperioden bestå av mye opplæring, men etterhvert tar du mer del i de vanlige arbeidsoppgavene. Deretter avslutter du lærlingtiden med fag- eller svenneprøven.

Les mer om Lærling

Slik søker du læreplass

Praksiskandidat (for de over 25 år)

Voksne (over 25) har ulike muligheter til å ta fag- og yrkesopplæring på videregående nivå som praksiskandidat eller voksenlærling.

Praksiskandidat er en ordning for de som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis, men som ikke har den teorien de trenger for å ta fag- eller svennebrev. Du må kunne oppfylle følgende krav for å gå opp til Fag- eller Svenneprøven:

  • Dokumentert minst 25 % lengre relevant arbeidserfaring enn vanlig læretid i videregående opplæring (som oftest 5 år).
  • Praksiskandidater er fritatt fra kravet om bestått fellesfag. Men, må ha
    bestått teorieksamen for praksiskandidater.
  • Om du oppfyller begge kravene så må du sende en søknad til kommunen du tilhører.

Les mer om Praksiskandidatordningen

Voksenlærling (for de over 25)

For voksne skal videregående opplæring være fleksibelt og tilpasset den enkeltes behov. Det vil si at omfang, tid og sted skal tilpasses de som er voksenlærling. Vanligvis er læretiden fire år, men opplæringstiden kan kortes ned ved dokumentert realkompetanse (det vil si tidligere skolegang eller annen erfaring i tilknytning til lærefaget).

Det er to krav du må oppfylle for å kunne ta fagbrevet som voksenlærling: Opplæring i programfagene og opplæring i fellesfag. Heldigvis er det flere måter du kan oppnå kravene på:

  • Kravet til opplæring i programfagene kan dekkes gjennom skolegang, i bedrift eller allsidig, dokumentert praksis.
  • Kravet til opplæring i fellesfag kan dekkes gjennom skoleundervisning, privatisteksamener eller godkjent realkompetanse.
  • Krever lærekontrakten opplæring i programfag fra Vg1, Vg2 eller Vg3, må du bestå en egen eksamen først. Skulle du ha behov for skolegang i løpet av læretiden vil du vanligvis følge egen opplæring for voksne.

Les mer om fag- og svennebrev for voksne

Slik søker du

Fagbrev på jobb

I 2018 ble det mulig for ufaglærte å ta fagbrevet på jobb. Dette gir flere en mulighet og ikke minst økonomi til å ta fagbrevet, da du beholder lønnen din samtidig som du tar fagbrevet. Tidligere var kravet at du måtte ha minimum fem års heltidspraksis i faget eller ha fullført læretiden som lærling. Med den nye ordningen kan du søke arbeidsgiver og fylkeskommune om lærekontrakt etter bare ett års praksis.

Fagbladet.no gir deg oppskriften på hvordan du går frem:

  • Først må du være i jobb og ha minimum ett års praksis.
  • Da kan du søke arbeidsgiver og fylkesmannen om en lærekontrakt.
  • Lærekontrakten vil garantere veiledning og opplæring som må til for å kunne gå opp til selve fagprøven.
  • Hvordan opplæringen foregår varierer fra fylke til fylke. For noen er det én skoledag i uka, for andre er det kveldsskole.
  • Det krever en egeninnsats. Kravene til kompetanse, gjennomføring av eksamener og fagprøven er den samme som for læringer eller praksiskandidater.
  • Du får fritak for fellesfagene i videregående opplæring. Det blir vektlagt at du opparbeider deg de grunnleggende ferdighetene i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres.

Les mer om Fagbrev på jobb

Lærekandidat

Vil ikke gi fag- eller svennebrev, men et kompetansebevis som gir grunnkompetanse i yrkeslivet og kan bygges videre til yrkeskompetanse.

Lærekandidat er for de som av ulike grunner ønsker videregående opplæring i en bedrift i stedet for på skolebenken. Som lærekandidat har du som mål å få et kompetansebevis i stedet for fagbrev, kompetansebeviset er mindre omfattende enn fag- eller svenneprøven. For å bli lærekandidat må du inngå en opplæringskontrakt med en lærebedrift.

Du kan bli lærekandidat uten å ha fullført videregående, rett etter ungdomskolen eller når du er 53 år gammel (det er altså ingen øvre aldersgrense).

Når du starter som lærekandidat setter du sammen en plan i samarbeid med bedriften for det du ønsker å oppnå i opplæringsperioden. Perioden kan vare fra 1-4 år. Det vil variere etter hva du ønsker å oppnå.

Om det skulle vise seg at du likevel klarer å ta fag- eller svennebrev i løpet av tiden som lærekandidat, kan du endre opplæringskontrakten til en lærekontrakt etter samtykke fra fylkeskommunen og du går da opp til fagprøven.

Les mer om Lærekandidat

Fagopplæringskontorene svarer på spørsmål knyttet til opplæring i bedrift. Se oversikten her. 

Og etter man har fått fag eller svennebrev har man fortsatt mange muligheter til videre utdanning.